Nyhetsbrev

Sølvpilene

Anmeldt av Elin Huseby



 
Stoldesigneren Sigmund har nettopp mistet konen, Hilde. Han sitter igjen med to sønner som han har et problematisk forhold til, og gamle foreldre som krever hans nærvær. Like etter urnenedsettelsen får han dessuten vite at han har en svulst på hjernen som vil ta livet av ham i løpet av tre-fire år. Hans lakoniske replikk om at han da vil rekke et fotball-VM til, blir brutalt avvist. Han har bare et eller to år igjen før svulsten virkelig kommer til å bli aggressiv og ta fra ham sansene, hukommelsen og ham selv. Han flykter inn i musikk og drømmen om billøpet for veteranbiler i Nürburgring, Tyskland. Biler og musikk er hans store lidenskaper, og han kommer over en gammel Excalibur, en av racerbilene som Mercedes produserte i tredveårene og kalte for sølvpilene.

Skildringen av hvordan han finner vidunderet av en bil i en myr og blir bedt hjem til marsvinprodusenten Roland er kostelig, og de litt uhyggelige undertonene understreker bare at Horvei er en god forteller.

Da han må stille opp for foreldrene og ta seg av faren, blir han kvalt i den lille, innestengte leiligheten og tar den skrøpelige og glemsomme, men ganske så munnrappe og bestemte faren med på en kjøretur gjennom Tyskland.

Faren var på sykkeltur her i 1936, han er lidenskapelig opptatt av Wagners musikk og satt i Buchenwald under krigen. Han har ikke noe ønske om å gjenoppleve oppholdet i tysk konsentrasjonsleir, men liker tydeligvis likevel sønnens interesse. Turen på veien i veteranbilen og replikkvekslingene mellom far og sønn er troverdige, morsomme og litt tragiske på en og samme tid. Det er tragisk å bli gammel, og både det fysiske og psykiske forfallet beskrives med empati, men uten sentimentalitet. Det er i det hele tatt en nøktern bok, en god fortelling om en mann som finner mening i tilværelsen ved å lytte til musikk og skru biler fra hverandre og sette dem sammen igjen – og å kjøre dem. Kjøre dem mye fortere enn de norske fartsgrensene strengt tatt tillater!

Etter billøpet i Nürburgring kommer et skifte i historien som kan virke litt umotivert, spesielt med innslaget av action-pregede scener, men det svekker neppe underholdningsverdien.

Det er en slående mangel på skildring av følelser i boken, her er absolutt
ingen føling i fjæra; ikke fordi personene ikke har dem, men fordi de må holdes på avstand for ikke å drukne dem fullstendig. Tross alt er det meste i livet et spørsmål om å leve med det som er vanskeligst, nemlig forholdet til de som står en nærmest. Dette er en bok som nok vil ha mest å si til voksne eller moden ungdom, selv om historien om bilene og billøpet nok også kan appellere til yngre lesere.

Romanen er lettlest og spennende, og mange anmeldere har lagt vekt på flyten i et godt og variert språk.

Tid og sted for handlingen

Romanen foregår i nåtid i Oslo, Tromsø, Tyskland og avsluttes i Dakar.

Boka er moderne i den forstand at moderne teknikk tas i bruk, her er iPod og nettet viktige ingredienser i historien. Arbeidet med motoren i Excalibur beskrives i detalj, så her er noe å hente for bilfrelste, og musikken spiller en vesentlig rolle.

Forfatterinformasjon

Nils Gullak Horvei har skrevet i alt 8 bøker og har fått gode anmeldelser, men aldri den helt store oppmerksomheten. Han er født i 1956 og utdannet vernepleier og cand.mag. Han sier selv at han er spesielt opptatt av racerbiler, helst de fra før 1970, og nærmest altetende innenfor musikk. Tiden Norsk Forlag lar forfatteren presentere seg selv på forlagets nettside, og det er et særdeles humørfylt portrett.

Tilbake til forfatterpresentasjonen Tilbake til Nils Gullak Horvei 

 

Tilbake til Litteraturnett Nord-Norges hovedside  
   
 
Til toppen av sida Opp